We’ve updated our Terms of Use to reflect our new entity name and address. You can review the changes here.
We’ve updated our Terms of Use. You can review the changes here.

Minnefelt (lp)

by Hasse Farmen

/
  • Digital Album
    Streaming + Download

    Includes unlimited streaming via the free Bandcamp app, plus high-quality download in MP3, FLAC and more.

      49 NOK  or more

    You own this

     

  • Record/Vinyl + Digital Album

    LP m/tekster. Les anmeldelser av albumet.

    Includes unlimited streaming of Minnefelt (lp) via the free Bandcamp app, plus high-quality download in MP3, FLAC and more.
    ships out within 3 days

      249 NOK or more 

    You own this  

     

  • Full Digital Discography Full Digital Discography

    Get all 17 Hasse Farmen releases available on Bandcamp.

    Includes unlimited streaming via the free Bandcamp app, plus high-quality downloads of Spøkelsesby, Villa Parafina (del 2), Svarte svane, Elvis ensom, Villa Parafina (lp), En folkefiende (singel), METROPOLIS 2027 (singel), Minnefelt (lp), and 9 more. , and , .

    Excludes supporter-only releases.

      442 NOK or more

    You own this

     

1.
Minnefelt 06:27
I natt kysser jeg deg farvel, farvel, tidsånd, farvel Du har verken tid eller ånd likevel Og i natt kaster jeg en mynt i vår tørre fontene Her vi kysset vått første gang, midt i lyse natta, som i en sluttscene Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det) Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det) Jeg kysser steinene du gikk på her på Minnefelt plass - nå så øde Her jeg ikke klarer bare å la de døde begrave de døde Her du og jeg startet å snekre vår høysang - vårt big bang «Alt for deg eller ingenting for noen» lød vår sang Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det) Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det) Så sa det bare bang! og du ble revet ut av mine armer og tiden (stoppet den ikke) Klokkene på veggene sluttet å tikke (tikk takk tikk takk) Et sted der i kaoset mistet jeg bare hodet og fant bare smerte (kaospiloten) Har ikke noe valg nå må bare følge hjertet – å tapre, tåpelige hjerte (idioten) Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det) Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det) Minneryddingen her det var fort gjort Alle skal fortsatt med bortsett fra de som skal bort Det er det med minnene, det er de gode som gjør vondt De fyller meg opp til jeg går helt tom Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det) Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det) I natt tar jeg bilder og suvenirer her ved vår tørre fontene Her vi badet nakne i lyse natta du og jeg alene Her vi tok bomben ut i vårt big bang Her folk fortsatt roper «Bånn gass, Barrabas!» Her jeg lever nå som en munk og en Munch gjorde en gang Her jeg fortsetter å snekre på vår høysang - og jeg tror jeg har noe på gang Her jeg ikke lar drittsekkene dra meg ned. Her jeg bare kan la meg rive med Her jeg kan ta det jeg har bygget og bare rive det ned Her vi er sang og det er lov å synge med
2.
Under 03:35
«Det er over», og det er faen meg alt han melder Den sitter under, over og midt i beltet Jeg kaster opp, kaster mobilen i veggen Kaster på meg klærne, kaster meg på sykkelen Som om ingenting var hendt Jeg tråkker til jobben i hundre på sykkelveien Det skriker i gummi bortpå motorveien En trailer skyver en Ford sidelengs i hundre Forden glir av fangeren so ved et under Som om ingenting var hendt Forden tar tre piruetter inn i redningen Med fronten i kjøreretningen Forsvinner bak en hekk og autovernet Forden dundrer i hundre inn i tunellen og det fjerne Som om ingenting var hendt Hjem fra jobb sykler jeg innom Coop Extra I en av køene står han der med vesla Han later som om han ikke ser meg Og jeg haster ut før vesla ser meg Som om ingenting var hendt Jeg kaster meg på sykkelen og drar opp kraven Sykler hjem med mitt glødende hode, blødende hjerte, kniv i magen Med tre virtuelle ord er tre virkelige år over Hjemme igjen kommer det over meg tre ord for dagen: Livet går videre. Som om ingenting var hendt
3.
- «Det fins bare en ting verre enn ikke å bli forstått» Blåmann visste ikke om Sigøynerøyne helt hadde forstått Hva han sa, men hun sa: - Åh, kom nå her, Blåmann, og klapp igjen. Hvem tror du at du er eller har forstått? Du vet ingenting om meg, bare hva ingenting om hvem jeg er Du vet ingenting om min ensomhet, hundreår inn og århundre ut Min kjærlighetsløshet - tiår inn og tiår ut. Aldri å være med eller kul. - Jo, Sigøynerøyne, jeg er jo Blåmann. Blåmann bak blå øyne Og hele byen har jo sett det med egne øyne Jeg er Blåmann bak blå øyne Jeg tar mine sorger hit til deg Sigøynerøyne Ingen kjenner deg når du er Blåmann bak blå øyne Bare du Sigøynerøyne Sigøynerøyne svever like over, holder alltid alt hun lover Ingen gir Blåmann våte løgner som Sigøynerøyne Sigøynerøyne viker ikke fra hans lyseste lyst og mørkeste last Sigøynerøyne senker seg over og biter seg fast Og månen går sin gang, på gang, på gang, på gang og Blåmann han er Blåmann natta lang Månen står opp, Sigøynerøyne kommer inn i Blåmanns bane Månen går ned, øyne glipper opp, Sigøynerøyne smelter vekk som Hale Bop Jeg er Blåmann, Blåmann bak blå øyne Og hele byen har jo sett det med egne øyne Jeg er Blåmann bak blå øyne Jeg tar mine sorger hit til deg Sigøynerøyne Ingen kjenner deg når du er Blåmann bak blå øyne Bare du Sigøynerøyne Jeg er Sigøynerøyne bak sorte øyne Og hele byen har jo sett det med egne øyne Jeg er Sigøynerøyne bak sorte øyne Jeg tar meg av Blåmanns sorger og løgner Ingen kjenner deg når du er Sigøynerøyne Bak sorte øyne. Bare Blåmann bak blå øyne Da Blåmann våknet sa Sigøynerøyne som til seg selv, - Jeg husker aldri mine drømmer. Heldigvis Og hva hadde jeg ikke gitt for også å være med i livet I dine drømmer, Blåmann, i livet ditt Søvndrukken og fjern i blikket sa Blåmann ut i rommet: - «Det fins bare en ting verre enn ikke å bli forstått, og det er å bli fult og helt forstått.» Sigøynerøyne sa: - Det er godt sagt det, Blåmann Men klapp nå igjen og kom her
4.
Django sto ved Marias kiste og dro en Django her en dag Han ropte: - Hei, gadjo, les det som står hogd i fortauet her, kam'rat «Den stærkeste mand i verden, er han, som står mest alene» - Hah!, lo Django, han som skrev det, kan ikke ha stått her mye alene Men, gadjo, la oss dra en django du og jeg og vi to For det trengs, det trengs to til en django Under domkirkespir og konge til hest på sokkel Satt Django dagen derpå ved sin kiste i dress og sokker Hva står her? «Norge er et fritt land befolket av ufrie mennesker» Leste jeg for ham og han lo: - Men hva gjør vel det så lenge dere ikke er svensker, hva? Noen snublet nå et sted de siste mil i Djangos gamle boots For et par nye blue suedes til ham dro jeg en blues for to sko Til en django. For det trengs to til en django. Det trengs to sko til en django Jeg spurte Django, - Står du alltid her alene? Django så ned på kista, - Jeg er da aldri alene Da de tok Maria, trodde de de tok fra meg alt Men, hva var det han skrev? «Evig eies kun det tapte»? Nå blir Maria med meg overalt, for det trengs to til en django Jaktlag med sesong på fremmed fugl året rundt erklærte Django og Maria krig i fredens by Det siste Django sa til meg en kveld under brua der de ofte søkte ly: - Gadjo, du kan skrive en låt om meg, og gå en mil i mine sko, sier du. Det er vakkert av deg det, men du kan ikke gå ett skritt i min hud. Det trengs to til en django I dag henger sola og jeg over en hengebro og drar en django Over ei elv som deler denne byen med det store hjertet i to, Brua sier den kan «bære 100 mann men svikter under taktfast marsj» En knekt grein sikter skakt til værs kilt fast i bånnstein Har fått den store skjelven der midt i den strie elven Under brua dupper en naken skallet utstillingsdukke Med hodet over vannet under fossefallet Yo la tengo! det trengs to til en django Der dro nok en Django, så jeg dro nok en django For det trengs to til en django. Det trengs to
5.
Svarttrosten vekket meg med støt i enstrøken c Det ble dagens lydspor til loopen med hun i bakhodet I går sang trost og jeg i kor, vi kunne bare leve og la leve I dag er jeg så ensom jeg kunne dø Jeg er alltid her med en som aldri lenger er her Min stemme som lyden av fallende trær i den der skogen der det ingen er Utenfor vårt vindu legger snøen bakken død Her inne ligger hennes hud livløs som støv I går sang trost og jeg i kor vi kunne bare leve og la leve I dag er vi så ensomme vi kunne dø Fullmånen ser ned på meg her jeg ligger og venter på en pille skal slå meg ut Inn i en drømløs natt med henne uten slutt Av de 1001 nettene siden hun dro har jeg ikke holdt ut en eneste en I går var hun hjemme i dag en totalt fremmed en Der ute hos svarttrost blir alt bare hetere og hetere, der inne bare kaldere og kaldere Herregud, jeg er så ensom jeg kunne dø
6.
Hun hadde kommet sent hjem fra jobb, tatt en Sobril, to glass vin og tre timer House of cards Da jeg kom hjem freste katta i sofaen og beibi lå i sakkosekken og mol fjernt: - Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med enn med deg, beibi. Deg og Kevin Spacey Det gikk mot mørketid på ny, men der hos oss var det alt blitt lyst Månelyst Så stripper hun for meg med kropp og sjel Etterpå hygger vi oss skamløst ihjel Etter “Skam” begår beibi serieselvmord med laptopen - et blåansikt på vei inn i minste motstands modus allerede Selv klamrer jeg meg til fjernkontrollen og zapper meg vekk til store stille ville steder (Det gikk mot mørketid på ny, men der hos oss var det alt blitt lyst. Månelyst) Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med enn med deg, babe. Jeg hadde begynt å øve meg på aforismer for hver sånn blåtimeanledning - «Samlivet er ikke ren og skjær, kalkulert vitenskap, beib, det er blod, svette, tårer og skittent feltarbeid” - Visste du at Noam Chomsky har fått en ny venn – den nye britiske prinsessen. “Det er enkelt å få slutt på terrorismen, det er bare slutte å delta i den” - “Noam” hvem? Du kan ta piken ut av åsen, aldri åsen ut av piken (Det gikk mot mørketid på ny, men der hos oss var det alt blitt lyst. Månelyst) Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med enn med deg, babe. Jeg jagde katta ut av vinduet og sovnet. Drømte den drømmen jeg drømmer hver natt der jeg er helt på randen, helt besatt Ligger på stranda og synker dypere og dypere i sanden Slag for slag - som den måken som minner om en hvithai på vinden - stiger min halvnakne kvinne opp fra stranden - for hvert vingeslag lenger vekk - som den hvithaien på vinden Begge på vei vekk fra noe stort, noe altfor stort for livet her på jord Der lå jeg og fablet i vårt tårn i vår by. Under stjernene, over byens lys Der nede var det natteliv, der oppe...det er jo aldri godt å si Der midt imellom, vel, sånn omtrentlig, der lå vi Alt det nære fjernt - alt det fjerne fjernt Venus og Mars ligger og kjenner på evigheten ta slutt På kjærlighetens kosmiske akutt Ligger og kjenner på det virtuelle livet skille oss ad Som et virkelig big bang, beibi, i revers, som å synge baklengs vers for vers Så lå hun der ved min side. Dødsens stille. Så meg selv vandre fra den ene til den andre røde pupillen Mannen i sanden så på kvinnen i sanden og tenkte: som vann fra månen bare rant ut i sanden Jeg slo av Spacey, slo av lyset, slapp inn katta og låste meg selv ut i svarte natta. Hadde aldri kunnet fordra den katta
7.
Jeg elsker deg. Som du elsker meg Jeg elsker deg bestandig, måtte det aldri bli forandring Jeg elsker deg. Som livet kort og godt og natten lang Jeg elsker bare deg som bare jeg kan. Som i en sang Jeg elsker deg. Troløshet, svik og narrespill Nei, det er de andres spill, for jeg elsker deg Jeg elsker deg. Høyt som løftet vi ga, til våre liv rundes av Pent og pyntelig med søvn. Her i min høysang lever vi som i en drøm, som i søvn Jeg elsker deg. Som jeg bare kan i en sang
8.
Mandag morgen minnefelt. Ingenting går nå av seg selv Tar telling midt i dobbeltsengen. Ser hvor skakt bildene henger Jeg trodde alltid jeg skulle treffe henne her Jeg trodde liksom det var dealen her Mandag morgen minnefelt. Ingenting går av seg selv Hører i bakhodet den hodeløse havfruen synge Ser i vindu hvor hjerteløst piletreet gynger Jeg trodde alltid jeg skulle treffe henne her Hun og jeg og vi tre, veien og bilen Jeg trodde alltid jeg skulle treffe henne her Jeg trodde liksom det var dealen her Mandag morgen minnefelt. Ingenting går av seg selv Stemmene våre går igjen og igjen Som et hjemsøkende refreng mellom klokke og seng Tirsdag morgen minnefelt
9.
Var det Marias ansikt som tente lyset, så jeg våget å gå først i koret ned midtskipet Under en lys lugg og kjortel, en lys levende liten sjel med skjelvende stemmebånd, med levende lys i en liten hånd Så blåste noen ut lyset, noen slo opp porten Var det Maria som blåste ut lyset? I faderens og sønnens navn etcetera I faderens hus på sønnens bursdag, halleluja Priste jeg himmelen på jord med henne for full hals litt skeivt men aldri falskt. Så blåste noen ut lyset Jeg kunne ha gått glipp av alt det her, her vi gråter og le Du kom og satt deg her nå med meg, og se, se, se det Jeg så Maria gå. Så den andre Maria gå. Så far gå Så meg selv forgå på trøstehus Så «Ordet» for tomme kinohus i ledesrus Var på nippet til å la tvilen komme troen til gode Der Inger står opp den fjerde dagen fra de døde Men lo, gråt og drakk meg tilbake til trøstehus og snøt så vidt et trøstesløst øde Jeg elsket livet, men hatet mitt eget. Jeg var ingen Lazarus, jeg var blitt en lasaron Men det som fikk meg tilbake den fjerde dagen, vet jeg ikke var troen Jeg vet det var du min engel, som satt ved min seng en påskemorgen og sang: - Velkommen hit, elskede, til postoperativ, en gammel melodi: Du er gitt nytt liv Blås i hvem som blåste ut lyset, nå tenner vi et nytt et. Et nytt et! For du kunne ha gått glipp av alt det her, her nå med meg, her vi gråter og le Så jeg kom og satt meg her nå med deg og se, se! For vi kunne ha gått glipp av alt det her nå. Bønnhørt? Så jeg kom nå og satt meg her med deg, og hør, hør, hør! Det vi kanskje aldri skulle ha hørt
10.
Jeg løp og jeg løp og jeg løp som en gal som en gal Dag etter dag etter dag etter dag som om det ingen morgendag var Vel vitende om at det jeg har løper jo ingen ifra Jeg skulle vel bare ta tilbake en vakker dag Hun hadde sagt, jeg kan ikke love deg noen ting Og hun holdt hva hun lovet da jeg ga henne min ring Og hun sa: - Ta vare på deg selv til en vakker dag Jeg sa: - Nei takk, jeg skal ta tilbake en vakker dag Ta tilbake en vakker dag. Ta tilbake en vakker dag Utslitt kom jeg dit hvor den smale sti blir usynlig - som til en jungel, der du bare er som en stemme i en ørken Utslåtte og utdrevet strømmet massene mot meg i det strålende motlyset - tomhendte på vei tilbake med hjerter fulle av likbleke nederlag (Ja, det er sant, så sant som du er mitt vitne!) En ung kvinne med et urørlig barn på brystet stanset opp, myste mot meg og sa: Vi ville bare ta tilbake en vakker dag Ta tilbake vår vakre dag. Ta tilbake en vakker dag Som en gal, som en gal, som en gal, som om det ingen morgendag var borer jeg på bånn av Hedenshavet, vel vitende om at vi jo går heden av det En gang dykket jeg og far etter perler der. Men, sønn, du kan ikke leve av det her! Jo, jo, jo, far, jeg skal, jeg skal! Ta tilbake en vakker dag. Ta tilbake vår vakre dag.

credits

released April 12, 2019

license

all rights reserved

tags

about

Hasse Farmen Oslo, Norway

hassefarmen.bandcamp.com/follow_me

"Verken pop eller avantgarde eller kunstmusikk eller rock eller noen annen trygg merkelapp - bare noe annet."

"Låtskriverrock av et kaliber man godt kan sammenligne med nyere Thåström», men «Hasse Farmen høres ikke ut som noen andre». DAGSAVISEN
... more

contact / help

Contact Hasse Farmen

Streaming and
Download help

Shipping and returns

Redeem code

Report this album or account