Get all 16 Hasse Farmen releases available on Bandcamp.
Includes unlimited streaming via the free Bandcamp app, plus high-quality downloads of Villa Parafina (del 2), Svarte svane, Elvis ensom, Villa Parafina (lp), En folkefiende (singel), METROPOLIS 2027 (singel), Minnefelt (lp), Vi flyr (radio edit), and 8 more.
Excludes supporter-only releases.
1. |
Minnefelt
06:27
|
|||
I natt kysser jeg deg farvel, farvel, tidsånd, farvel
Du har verken tid eller ånd likevel
Og i natt kaster jeg en mynt i vår tørre fontene
Her vi kysset vått første gang,
midt i lyse natta, som i en sluttscene
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det)
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det)
Jeg kysser steinene du gikk på her på Minnefelt plass - nå så øde
Her jeg ikke klarer bare å la de døde begrave de døde
Her du og jeg startet å snekre vår høysang - vårt big bang
«Alt for deg eller ingenting for noen» lød vår sang
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det)
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det)
Så sa det bare bang! og du ble revet ut av mine armer og tiden (stoppet den ikke)
Klokkene på veggene sluttet å tikke (tikk takk tikk takk)
Et sted der i kaoset mistet jeg bare hodet og fant bare smerte (kaospiloten)
Har ikke noe valg nå må bare følge hjertet – å tapre, tåpelige hjerte (idioten)
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det)
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det)
Minneryddingen her det var fort gjort
Alle skal fortsatt med bortsett fra de som skal bort
Det er det med minnene, det er de gode som gjør vondt
De fyller meg opp til jeg går helt tom
Du kan ikke kysse et minne, ikke en gang kysse det farvel (bare glem det)
Jeg kan ikke kysse ditt minne, ikke engang kysse det farvel (bare glem det)
I natt tar jeg bilder og suvenirer her ved vår tørre fontene
Her vi badet nakne i lyse natta du og jeg alene
Her vi tok bomben ut i vårt big bang
Her folk fortsatt roper «Bånn gass, Barrabas!»
Her jeg lever nå som en munk og en Munch gjorde en gang
Her jeg fortsetter å snekre på vår høysang -
og jeg tror jeg har noe på gang
Her jeg ikke lar drittsekkene dra meg ned.
Her jeg bare kan la meg rive med
Her jeg kan ta det jeg har bygget og bare rive det ned
Her vi er sang og det er lov å synge med
|
||||
2. |
Under
03:35
|
|||
«Det er over», og det er faen meg alt han melder
Den sitter under, over og midt i beltet
Jeg kaster opp, kaster mobilen i veggen
Kaster på meg klærne, kaster meg på sykkelen
Som om ingenting var hendt
Jeg tråkker til jobben i hundre på sykkelveien
Det skriker i gummi bortpå motorveien
En trailer skyver en Ford sidelengs i hundre
Forden glir av fangeren so ved et under
Som om ingenting var hendt
Forden tar tre piruetter inn i redningen
Med fronten i kjøreretningen
Forsvinner bak en hekk og autovernet
Forden dundrer i hundre inn i tunellen og det fjerne
Som om ingenting var hendt
Hjem fra jobb sykler jeg innom Coop Extra
I en av køene står han der med vesla
Han later som om han ikke ser meg
Og jeg haster ut før vesla ser meg
Som om ingenting var hendt
Jeg kaster meg på sykkelen og drar opp kraven
Sykler hjem med mitt glødende hode, blødende hjerte, kniv i magen
Med tre virtuelle ord er tre virkelige år over
Hjemme igjen kommer det over meg tre ord for dagen:
Livet går videre.
Som om ingenting var hendt
|
||||
3. |
Sigøynerøyne
07:49
|
|||
- «Det fins bare en ting verre enn ikke å bli forstått»
Blåmann visste ikke om Sigøynerøyne helt hadde forstått
Hva han sa, men hun sa: - Åh, kom nå her, Blåmann, og klapp igjen.
Hvem tror du at du er eller har forstått?
Du vet ingenting om meg, bare hva ingenting om hvem jeg er
Du vet ingenting om min ensomhet,
hundreår inn og århundre ut
Min kjærlighetsløshet - tiår inn og tiår ut.
Aldri å være med eller kul.
- Jo, Sigøynerøyne, jeg er jo Blåmann. Blåmann bak blå øyne
Og hele byen har jo sett det med egne øyne
Jeg er Blåmann bak blå øyne
Jeg tar mine sorger hit til deg Sigøynerøyne
Ingen kjenner deg når du er Blåmann bak blå øyne
Bare du Sigøynerøyne
Sigøynerøyne svever like over, holder alltid alt hun lover
Ingen gir Blåmann våte løgner som Sigøynerøyne
Sigøynerøyne viker ikke fra hans lyseste lyst og mørkeste last
Sigøynerøyne senker seg over og biter seg fast
Og månen går sin gang, på gang, på gang, på gang
og Blåmann han er Blåmann natta lang
Månen står opp, Sigøynerøyne kommer inn i Blåmanns bane
Månen går ned, øyne glipper opp,
Sigøynerøyne smelter vekk som Hale Bop
Jeg er Blåmann, Blåmann bak blå øyne
Og hele byen har jo sett det med egne øyne
Jeg er Blåmann bak blå øyne
Jeg tar mine sorger hit til deg Sigøynerøyne
Ingen kjenner deg når du er Blåmann bak blå øyne
Bare du Sigøynerøyne
Jeg er Sigøynerøyne bak sorte øyne
Og hele byen har jo sett det med egne øyne
Jeg er Sigøynerøyne bak sorte øyne
Jeg tar meg av Blåmanns sorger og løgner
Ingen kjenner deg når du er Sigøynerøyne
Bak sorte øyne. Bare Blåmann bak blå øyne
Da Blåmann våknet sa Sigøynerøyne som til seg selv,
- Jeg husker aldri mine drømmer. Heldigvis
Og hva hadde jeg ikke gitt for også å være med i livet
I dine drømmer, Blåmann, i livet ditt
Søvndrukken og fjern i blikket sa Blåmann ut i rommet:
- «Det fins bare en ting verre enn ikke å bli forstått,
og det er å bli fult og helt forstått.»
Sigøynerøyne sa: - Det er godt sagt det, Blåmann
Men klapp nå igjen og kom her
|
||||
4. |
Django for to
06:04
|
|||
Django sto ved Marias kiste og dro en Django her en dag
Han ropte: - Hei, gadjo, les det som står hogd i fortauet her,
kam'rat
«Den stærkeste mand i verden, er han, som står mest alene»
- Hah!, lo Django, han som skrev det, kan ikke ha
stått her mye alene
Men, gadjo, la oss dra en django du og jeg og vi to
For det trengs, det trengs to til en django
Under domkirkespir og konge til hest på sokkel
Satt Django dagen derpå ved sin kiste i dress og sokker
Hva står her? «Norge er et fritt land befolket av ufrie mennesker»
Leste jeg for ham og han lo:
- Men hva gjør vel det så lenge dere ikke er svensker, hva?
Noen snublet nå et sted de siste mil i Djangos gamle boots
For et par nye blue suedes til ham dro jeg en blues for to sko
Til en django. For det trengs to til en django.
Det trengs to sko til en django
Jeg spurte Django, - Står du alltid her alene?
Django så ned på kista, - Jeg er da aldri alene
Da de tok Maria, trodde de de tok fra meg alt
Men, hva var det han skrev? «Evig eies kun det tapte»?
Nå blir Maria med meg overalt, for det trengs to til en django
Jaktlag med sesong på fremmed fugl året rundt erklærte
Django og Maria krig i fredens by
Det siste Django sa til meg en kveld under brua der de ofte søkte ly:
- Gadjo, du kan skrive en låt om meg, og gå en mil i mine sko, sier du.
Det er vakkert av deg det, men du kan ikke gå ett skritt i min hud.
Det trengs to til en django
I dag henger sola og jeg over en hengebro og drar en django
Over ei elv som deler denne byen med det store hjertet i to,
Brua sier den kan «bære 100 mann men svikter under taktfast marsj»
En knekt grein sikter skakt til værs kilt fast i bånnstein
Har fått den store skjelven der midt i den strie elven
Under brua dupper en naken skallet utstillingsdukke
Med hodet over vannet under fossefallet
Yo la tengo! det trengs to til en django
Der dro nok en Django, så jeg dro nok en django
For det trengs to til en django. Det trengs to
|
||||
5. |
||||
Svarttrosten vekket meg med støt i enstrøken c
Det ble dagens lydspor til loopen med hun i bakhodet
I går sang trost og jeg i kor, vi kunne bare leve og la leve
I dag er jeg så ensom jeg kunne dø
Jeg er alltid her med en som aldri lenger er her
Min stemme som lyden av fallende trær
i den der skogen der det ingen er
Utenfor vårt vindu legger snøen bakken død
Her inne ligger hennes hud livløs som støv
I går sang trost og jeg i kor vi kunne bare leve og la leve
I dag er vi så ensomme vi kunne dø
Fullmånen ser ned på meg
her jeg ligger og venter på en pille skal slå meg ut
Inn i en drømløs natt med henne uten slutt
Av de 1001 nettene siden hun dro har jeg ikke holdt ut en eneste en
I går var hun hjemme i dag en totalt fremmed en
Der ute hos svarttrost blir alt bare hetere og hetere,
der inne bare kaldere og kaldere
Herregud, jeg er så ensom jeg kunne dø
|
||||
6. |
Kvinnen i sanden
04:41
|
|||
Hun hadde kommet sent hjem fra jobb,
tatt en Sobril, to glass vin og tre timer House of cards
Da jeg kom hjem freste katta i sofaen og beibi lå i sakkosekken
og mol fjernt:
- Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
enn med deg, beibi. Deg og Kevin Spacey
Det gikk mot mørketid på ny, men der hos oss var det alt blitt lyst
Månelyst
Så stripper hun for meg med kropp og sjel
Etterpå hygger vi oss skamløst ihjel
Etter “Skam” begår beibi serieselvmord med laptopen -
et blåansikt på vei inn i minste motstands modus allerede
Selv klamrer jeg meg til fjernkontrollen
og zapper meg vekk til store stille ville steder
(Det gikk mot mørketid på ny,
men der hos oss var det alt blitt lyst. Månelyst)
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
enn med deg, babe.
Jeg hadde begynt å øve meg på aforismer for hver sånn blåtimeanledning
- «Samlivet er ikke ren og skjær, kalkulert vitenskap, beib,
det er blod, svette, tårer og skittent feltarbeid”
- Visste du at Noam Chomsky har fått en ny venn –
den nye britiske prinsessen.
“Det er enkelt å få slutt på terrorismen, det er bare slutte å delta i den”
- “Noam” hvem? Du kan ta piken ut av åsen, aldri åsen ut av piken
(Det gikk mot mørketid på ny,
men der hos oss var det alt blitt lyst. Månelyst)
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
enn med deg, babe.
Jeg jagde katta ut av vinduet og sovnet. Drømte den drømmen
jeg drømmer hver natt der jeg er helt på randen, helt besatt
Ligger på stranda og synker dypere og dypere i sanden
Slag for slag - som den måken som minner om en hvithai på vinden -
stiger min halvnakne kvinne opp fra stranden -
for hvert vingeslag lenger vekk - som den hvithaien på vinden
Begge på vei vekk fra noe stort, noe altfor stort for livet her på jord
Der lå jeg og fablet i vårt tårn i vår by. Under stjernene, over byens lys
Der nede var det natteliv, der oppe...det er jo aldri godt å si
Der midt imellom, vel, sånn omtrentlig, der lå vi
Alt det nære fjernt - alt det fjerne fjernt
Venus og Mars ligger og kjenner på evigheten ta slutt
På kjærlighetens kosmiske akutt
Ligger og kjenner på det virtuelle livet skille oss ad
Som et virkelig big bang, beibi, i revers, som å synge baklengs vers for vers
Så lå hun der ved min side. Dødsens stille.
Så meg selv vandre fra den ene til den andre røde pupillen
Mannen i sanden så på kvinnen i sanden
og tenkte: som vann fra månen bare rant ut i sanden
Jeg slo av Spacey, slo av lyset, slapp inn katta
og låste meg selv ut i svarte natta.
Hadde aldri kunnet fordra den katta
|
||||
7. |
Jeg elsker deg
03:11
|
|||
Jeg elsker deg. Som du elsker meg
Jeg elsker deg bestandig, måtte det aldri bli forandring
Jeg elsker deg. Som livet kort og godt og natten lang
Jeg elsker bare deg som bare jeg kan. Som i en sang
Jeg elsker deg. Troløshet, svik og narrespill
Nei, det er de andres spill, for jeg elsker deg
Jeg elsker deg. Høyt som løftet vi ga, til våre liv rundes av
Pent og pyntelig med søvn.
Her i min høysang lever vi som i en drøm, som i søvn
Jeg elsker deg. Som jeg bare kan i en sang
|
||||
8. |
Sirenene synger
03:51
|
|||
Mandag morgen minnefelt. Ingenting går nå av seg selv
Tar telling midt i dobbeltsengen. Ser hvor skakt bildene henger
Jeg trodde alltid jeg skulle treffe henne her
Jeg trodde liksom det var dealen her
Mandag morgen minnefelt. Ingenting går av seg selv
Hører i bakhodet den hodeløse havfruen synge
Ser i vindu hvor hjerteløst piletreet gynger
Jeg trodde alltid jeg skulle treffe henne her
Hun og jeg og vi tre, veien og bilen
Jeg trodde alltid jeg skulle treffe henne her
Jeg trodde liksom det var dealen her
Mandag morgen minnefelt. Ingenting går av seg selv
Stemmene våre går igjen og igjen
Som et hjemsøkende refreng mellom klokke og seng
Tirsdag morgen minnefelt
|
||||
9. |
||||
Var det Marias ansikt som tente lyset,
så jeg våget å gå først i koret ned midtskipet
Under en lys lugg og kjortel, en lys levende liten sjel
med skjelvende stemmebånd, med levende lys i en liten hånd
Så blåste noen ut lyset, noen slo opp porten
Var det Maria som blåste ut lyset?
I faderens og sønnens navn etcetera
I faderens hus på sønnens bursdag, halleluja
Priste jeg himmelen på jord med henne for full hals
litt skeivt men aldri falskt. Så blåste noen ut lyset
Jeg kunne ha gått glipp av alt det her, her vi gråter og le
Du kom og satt deg her nå med meg, og se, se, se det
Jeg så Maria gå. Så den andre Maria gå. Så far gå
Så meg selv forgå på trøstehus
Så «Ordet» for tomme kinohus i ledesrus
Var på nippet til å la tvilen komme troen til gode
Der Inger står opp den fjerde dagen fra de døde
Men lo, gråt og drakk meg tilbake til trøstehus
og snøt så vidt et trøstesløst øde
Jeg elsket livet, men hatet mitt eget.
Jeg var ingen Lazarus, jeg var blitt en lasaron
Men det som fikk meg tilbake den fjerde dagen,
vet jeg ikke var troen
Jeg vet det var du min engel, som satt ved min seng
en påskemorgen og sang:
- Velkommen hit, elskede, til postoperativ, en gammel melodi:
Du er gitt nytt liv
Blås i hvem som blåste ut lyset, nå tenner vi et nytt et.
Et nytt et!
For du kunne ha gått glipp av alt det her,
her nå med meg, her vi gråter og le
Så jeg kom og satt meg her nå med deg og se, se!
For vi kunne ha gått glipp av alt det her nå. Bønnhørt?
Så jeg kom nå og satt meg her med deg, og hør, hør, hør!
Det vi kanskje aldri skulle ha hørt
|
||||
10. |
Ta tilbake en vakker dag
05:09
|
|||
Jeg løp og jeg løp og jeg løp som en gal som en gal
Dag etter dag etter dag etter dag
som om det ingen morgendag var
Vel vitende om at det jeg har løper jo ingen ifra
Jeg skulle vel bare ta tilbake en vakker dag
Hun hadde sagt, jeg kan ikke love deg noen ting
Og hun holdt hva hun lovet da jeg ga henne min ring
Og hun sa: - Ta vare på deg selv til en vakker dag
Jeg sa: - Nei takk, jeg skal ta tilbake en vakker dag
Ta tilbake en vakker dag. Ta tilbake en vakker dag
Utslitt kom jeg dit hvor den smale sti blir usynlig -
som til en jungel, der du bare er som en stemme i en ørken
Utslåtte og utdrevet strømmet massene mot meg
i det strålende motlyset -
tomhendte på vei tilbake med hjerter fulle
av likbleke nederlag
(Ja, det er sant, så sant som du er mitt vitne!)
En ung kvinne med et urørlig barn på brystet stanset opp,
myste mot meg og sa:
Vi ville bare ta tilbake en vakker dag
Ta tilbake vår vakre dag. Ta tilbake en vakker dag
Som en gal, som en gal, som en gal,
som om det ingen morgendag var
borer jeg på bånn av Hedenshavet,
vel vitende om at vi jo går heden av det
En gang dykket jeg og far etter perler der.
Men, sønn, du kan ikke leve av det her!
Jo, jo, jo, far, jeg skal, jeg skal!
Ta tilbake en vakker dag. Ta tilbake vår vakre dag.
|
Hasse Farmen Oslo, Norway
"Verken pop eller avantgarde eller kunstmusikk eller rock eller noen annen trygg merkelapp - bare noe
annet."
Hasse Farmens musikk er genreoverskridende. Kammerrock? Slowcore? Rock noir? Dagsavisen har kanskje kommet nærmest i beskrivelsen av Hasse Farmens univers: «Dette er låtskiverrock av et kaliber man godt kan sammenligne med nyere Thåström», men «Hasse Farmen høres ikke ut som noen andre».
... more
Streaming and Download help